Søndag i Tempelet:-)

Nå er det noen dager siden jeg har vært inne og oppdatert bloggen... Kadett tilværelsen er fortsatt kun en stor velsignelse:-) på absolutt alle måter:-)))
I dag har jeg hatt hel dag i Oslo og med på hva Tempelet har hatt av innhold i dag.
Formiddagsmøte med Bot og bede dag og selvransakelse, en unik måte og la Jesus få kaste sitt lys på livet mitt og se hva Han sier om det i dag...

Så møttes ungdommene til Pizza og kl fem gikk vi ut på Karl Johan og delte ut kaffe og boller til søndags kveldens ute folk:-)) Før vi gikk tilbake og hdde et fint kvelds møte:-)

Guds gode velsignelse til hver og en av dere:-) Og la alltid Guds lys få fylle livet ditt:-)

Å sitte på fanget:-)

De bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem, men disiplene viste dem bort.  Da Jesus så det, ble han harm og sa til dem: «La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem.  Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det.»  Og han tok dem inn til seg, la hendene på dem og velsignet dem….

Hvordan ser du for deg dette bildet??

For meg med mitt 2010 bildet på massivt påstrømming av barn og forelder mot en mann så får det meg nesten til å tenke på julenissen før jul... Alle vil ha et lite bilde av nissen med barna på fanget.......Et ganske kaotisk bilde, med mange som bare hopper opp og ned på fanget....

Men hvordan er dette bildet av Jesus og barna egentlig tenkt å være???

En gutt på 10 år sitter på mammas fang å gråter etter at han er blitt jaget av en stor hund ut i mjøsa.... Han forteller historien sin..., mamman holder rundt han, og etterhvert som han sitter der blir han tryggere...,han slapper mer av, frykten blir borte og han slutter å gråte..                                                                                                                                                           Tenk, å være ti år og så trygg på mammas fang... Tenk å være mamma, og ha et fang til en tiåring..

Å være så trygg at du kan gråte på et fang…..

Å være så trygg at du kan sitte der til du har sluttet å gråte…

Har du kjent på den tryggheten i det siste?

Har du kjent på å bli sett av noen som ser deg???

Har du fått kjenne nærheten til en som er glad i deg???

 

Han tok de på fanget, holdt hendene sine rundt dem og velsignet dem....
 

Hvordan er det å skulle bare ta i mot og bare være i Guds nærhet, og la oss bare betjene av Han sånn på alle måter??

Hva gjør det med meg? Hvor langt inn i Hans nærhet tørr vi våge våge oss som mennesker? Hvor langt tørr vi slippe oss fri i Hans nærvær?

Tør vi det? Tør jeg det? Kan vi det? Bare la oss bli velsignet???

Jeg tror denne søndagens tekst kan få utfordre oss på dette…                                                                  Tid for å komme i Hans favn, være Hans barn på Hans fang; hindre dem ikke sa Jesus. Men hindrer vi oss selv i å komme helt nær??? Hvordan er det å være så nært inntil Jesus, inntil Gud??? Vil Han slippe meg fort, en sånn liten klem bare, eller vil Han holde meg der godt på fanget sitt, helt til Han kjenner at hver muskel i meg slapper av, og jeg bare der får være helt stille i Hans omsorgsfulle favn…, hvordan blir det? Tør vi det??? Å sitte der sånn som gutten på mammas fang…, bare være der…., en som er så trygg at ha gråter….

Hva vil skje etterpå???? Vil vi bli sittende på fanget der? Kommer Han til å dytte meg ned igjen eller har Han tid til hele meg, så lenge jeg trenger???? Det fine med fortellingen er at den slutter med at Han velsigner... , ikke med at barna må gå ned igjen og videre.. 

Kan det være himmelsens rike?? Å få sette seg godt på fanget, dele relasjonen med Jesus, kjenne Hans armer rundt oss, og være der i Hans velsignelse alle dager igjennom hele livet.......og levet ut i fra det...????

Guds gode fred være med deg :-)

Alene igjen i Asker....

Da går denne uken mot helg:-)
Og 2.års kadettene begynner sin hovedpraksis på korps:-))) Heldige de:-)
De blir å finne på Hønefoss, Stavnger og i Tempelet. Mye erfaring og og spennende tanker skal de få erfare disse ukene frem til jul:-)))

Å jeg?? Jeg blir å finne mellom Gjøvik og Asker og skal nyte pensumlesing, KS systemet, lære regnskap, bli bedre på gitarspilling, ha eksamener i november og få to uker med sosial praksis i desember før julegryta setter inn:-))))) Kan det bli bedre???:-)

Ihvertfall så nytes Kadett tilværelsen til det fulle, og selv om jeg vil savne de andre mye så blir det enda bedre å se de igjen i januar:-)))

Velsignet Lørdag:-)

Da vil jeg bare få ønske deg en velsignet god lørdag:-)
Håper du kan kjenne hvile, fred og ny glede denne helgen:-)

På Frelsesarmeen Gjøvik i dag er det tema: "Vær velsignet når du kommer, og vær velsignet når du går"
v/ en av de gode lærerene fra Off. skolen:-) Så vær velkommen om du kjenner for det: mellom kl 10.30 og 16.00:-)

Guds fred!!!!

Felles - skap:-)

Temaet denne uken på skolen har vært: fellesskap!
Hvor viktig dette er for hvert enkelt menneske.

Men har du noen gang vært i felles- skap med noen???
Da jeg var mindre var det veldig morsomt å leke gjemsel, og hvor mer enn i skapene under/ mellom alle klærne var det moro å gjemme seg:-)))

Men i gjemsel leken ble jeg alltid funnet av den som lette..., og slik er det nok med felles-skapet ellers også:-)
I fellesskapet finner vi hverandre... Der ser du meg og jeg ser deg, og vi formes begge av hverandre:-)

Et nydelig bilde på at vi som mennesker er skapt til å leve i fellesskap, er bildet av mennesker som får knytte vennskap... Uansett hvor mye individualismen ønsker å påvirke oss, tror jeg at vi fra skapelsen av er skapt til fellseskapet, for at du og jeg kan være mer oss selv, og sammen skaper vi samfunnet:, og ikke omvendt-)

Guds fred!

Formidabelt Guddommelig godhet.. Til hvilken nytte...

Hvordan lever vi i velsignelse?
Hvordan er det å leve når alt er bare godt?
Hvordan er jeg i stand til å ta i mot all godheten som jeg opplever i livet mitt?
Hvordan kan jeg få gitt noe tilbake til den som gir meg alt dette?

Er jeg ment å bare leve i godhet?

I verden rundt meg denne siste uken har jeg fått møtt tusenvis av mennesker...
Noen av disse har jeg vært så heldig å få hilse på, snakke med, dele fellesskapet med...
Blandt de få av alle de tusen jeg har møtt denne siste uken er det to nære og kjære som hver har mistet mammaene sine. En mann har mistet sin kone og trofaste livsledsager, barnebarn har mistet sin livsglade bestemor, og tilbake står de igjen med minnene og sorgen.
Andre jeg har møtt har kjempet seg gjennom dagene med de økonomiske utfordringene som ligger for de. Noen sliter i ekteskapet, så det gjør vondt å leve igjennom det neste døgnet.. Hvilket valg skal jeg ta? hva er rett? Gå, eller bli? Kjempe for det vi har eller gi opp??? Andre igjen er denne uken bestemor til barnebarnet sitt som ikke får bo hjemme hos mammaen sin...

Noen har sett en ny fremtid i håpet om at Jesus er blitt deres trofaste vandringsvenn, og gleder seg i dette.
Kadettene her på skolen fikk reise på evangelieferd til Bergen for å dele budskapet om Han som er håpet, håpet midt i det mørkeste mørke....

Så er de få ordene jeg kan si til alle disse vakre menneskene som har kjent livet trenge seg på denne siste uken: det er håp hos Jesus... Han vil vandre med deg... Jeg vil be for deg og din situasjon... Jeg vil dele med deg Guds velsignelse midt i det som er tungt og vanskelig...

Men det viktigste av alt, er å bare være i sammen... dele det tunge... i dag er det jeg som har det så godt..., men ikke godt for godhetens skyld..., men godt fordi jeg skal være i stand til å dele de andres smerte...

Neste gang er det kanskje omvendt..., slik er livet! La oss tjene hverandre med hverandres fellesskap så vi kan bære hverandre når dagene krever oss...

Og det formidable Guddommelige er at Gud selv, Jesus; er der i møtene med hverandre:-)

Noen ser Jesus gjennom at du er til:-)

Guds fred!