mandag 4. oktober 2010

Formidabelt Guddommelig godhet.. Til hvilken nytte...

Hvordan lever vi i velsignelse?
Hvordan er det å leve når alt er bare godt?
Hvordan er jeg i stand til å ta i mot all godheten som jeg opplever i livet mitt?
Hvordan kan jeg få gitt noe tilbake til den som gir meg alt dette?

Er jeg ment å bare leve i godhet?

I verden rundt meg denne siste uken har jeg fått møtt tusenvis av mennesker...
Noen av disse har jeg vært så heldig å få hilse på, snakke med, dele fellesskapet med...
Blandt de få av alle de tusen jeg har møtt denne siste uken er det to nære og kjære som hver har mistet mammaene sine. En mann har mistet sin kone og trofaste livsledsager, barnebarn har mistet sin livsglade bestemor, og tilbake står de igjen med minnene og sorgen.
Andre jeg har møtt har kjempet seg gjennom dagene med de økonomiske utfordringene som ligger for de. Noen sliter i ekteskapet, så det gjør vondt å leve igjennom det neste døgnet.. Hvilket valg skal jeg ta? hva er rett? Gå, eller bli? Kjempe for det vi har eller gi opp??? Andre igjen er denne uken bestemor til barnebarnet sitt som ikke får bo hjemme hos mammaen sin...

Noen har sett en ny fremtid i håpet om at Jesus er blitt deres trofaste vandringsvenn, og gleder seg i dette.
Kadettene her på skolen fikk reise på evangelieferd til Bergen for å dele budskapet om Han som er håpet, håpet midt i det mørkeste mørke....

Så er de få ordene jeg kan si til alle disse vakre menneskene som har kjent livet trenge seg på denne siste uken: det er håp hos Jesus... Han vil vandre med deg... Jeg vil be for deg og din situasjon... Jeg vil dele med deg Guds velsignelse midt i det som er tungt og vanskelig...

Men det viktigste av alt, er å bare være i sammen... dele det tunge... i dag er det jeg som har det så godt..., men ikke godt for godhetens skyld..., men godt fordi jeg skal være i stand til å dele de andres smerte...

Neste gang er det kanskje omvendt..., slik er livet! La oss tjene hverandre med hverandres fellesskap så vi kan bære hverandre når dagene krever oss...

Og det formidable Guddommelige er at Gud selv, Jesus; er der i møtene med hverandre:-)

Noen ser Jesus gjennom at du er til:-)

Guds fred!

1 kommentar:

  1. Livet blir ikke alltid slik vi kunne ha tenkt det,men da er det godt å ha en FAR som alltid er trofast, og KJÆRLIG

    SvarSlett