De bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem, men disiplene viste dem bort. Da Jesus så det, ble han harm og sa til dem: «La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem. Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det.» Og han tok dem inn til seg, la hendene på dem og velsignet dem….
Hvordan ser du for deg dette bildet??
For meg med mitt 2010 bildet på massivt påstrømming av barn og forelder mot en mann så får det meg nesten til å tenke på julenissen før jul... Alle vil ha et lite bilde av nissen med barna på fanget.......Et ganske kaotisk bilde, med mange som bare hopper opp og ned på fanget....
Men hvordan er dette bildet av Jesus og barna egentlig tenkt å være???
En gutt på 10 år sitter på mammas fang å gråter etter at han er blitt jaget av en stor hund ut i mjøsa.... Han forteller historien sin..., mamman holder rundt han, og etterhvert som han sitter der blir han tryggere...,han slapper mer av, frykten blir borte og han slutter å gråte.. Tenk, å være ti år og så trygg på mammas fang... Tenk å være mamma, og ha et fang til en tiåring..
Å være så trygg at du kan gråte på et fang…..
Å være så trygg at du kan sitte der til du har sluttet å gråte…
Har du kjent på den tryggheten i det siste?
Har du kjent på å bli sett av noen som ser deg???
Har du fått kjenne nærheten til en som er glad i deg???
Hvordan er det å skulle bare ta i mot og bare være i Guds nærhet, og la oss bare betjene av Han sånn på alle måter??
Hva gjør det med meg? Hvor langt inn i Hans nærhet tørr vi våge våge oss som mennesker? Hvor langt tørr vi slippe oss fri i Hans nærvær?
Tør vi det? Tør jeg det? Kan vi det? Bare la oss bli velsignet???
Jeg tror denne søndagens tekst kan få utfordre oss på dette… Tid for å komme i Hans favn, være Hans barn på Hans fang; hindre dem ikke sa Jesus. Men hindrer vi oss selv i å komme helt nær??? Hvordan er det å være så nært inntil Jesus, inntil Gud??? Vil Han slippe meg fort, en sånn liten klem bare, eller vil Han holde meg der godt på fanget sitt, helt til Han kjenner at hver muskel i meg slapper av, og jeg bare der får være helt stille i Hans omsorgsfulle favn…, hvordan blir det? Tør vi det??? Å sitte der sånn som gutten på mammas fang…, bare være der…., en som er så trygg at ha gråter….
Hva vil skje etterpå???? Vil vi bli sittende på fanget der? Kommer Han til å dytte meg ned igjen eller har Han tid til hele meg, så lenge jeg trenger???? Det fine med fortellingen er at den slutter med at Han velsigner... , ikke med at barna må gå ned igjen og videre..
Kan det være himmelsens rike?? Å få sette seg godt på fanget, dele relasjonen med Jesus, kjenne Hans armer rundt oss, og være der i Hans velsignelse alle dager igjennom hele livet.......og levet ut i fra det...????
Guds gode fred være med deg :-)
Tenk å få sitte på Vår fars fang, det er vel det vi alle skulle ønske oss. Og det som er veldig godt er at det er nettopp det GUD vår far ønsker. Jeg sitter der veldig ofte, og opplever hans kjærlighet på en underfull måte:)) Håper mange tar seg tid til å sitte der:)) en velsignet uke:))
SvarSlettTakk for et vakkert og rørende innlegg! Tenk at vi har en sånn Far! Vi er virkelig ufattelig heldige :)
SvarSlettKlem fra Line Kristine (soldat i Levanger korps)